Mycken läsning Artiklar med tema Färöarna

 

Den frågan har återigen blivit aktuell med anledning av händelserna i Japan 2011. Nedanstående artikel var införd i Tíðindablaðið nr 47, 2005.
Se även artikeln ”Då Kalsoy sprack

 

”Kann ein Tsunami raka Føroyar?”

Dette er overskriften i en artikkel i det færøyske tidsskriftet Frøði (1) i 2005 Det er cand.scient. Lis Mortensen ved de geologiske samlingene på Føroya Jarðfrøðisavn som i en artikkel belyser fenomenet tsunamier, deres årsaker og muligheten for at slikt kan inntreffe på Færøyene. Bakgrunnen er den tragiske hendelsen i Sydøstasia i desember 2004.

Svaret på spørsmålet som ble stilt er at det ikke bare kan, men også har skjedd, både i fjern fortid og i vår nære tid.

 

Det var for ca. 8100 år siden

at kjempehøye bølger plutselig slo inn over land på noen forblåste og – etter hva vi vet – den gang ubebodde øyer langt ute i Atlanterhavet. Bølgene kom fra øst, og øyene som ble rammet av vannmassene var det som i dag heter Færøyene. Også her, som ved tsunamitragedien i Sydøstasia, trakk havet seg først tilbake og tørrla store deler av havbunnen før vannet kom tilbake med stor kraft og bygget seg opp til bølgehøyder på 10–12 meter som slo inn over kystene. Grus, sjødyr og vekster fra havbunnen ble revet med og ført hundrevis av meter inn over land. På lavereliggende steder, blant annet ved edene der bygdene Vág på Súðuroy og Eiði nord på Eysturoy nå ligger, har kanskje vannet fosset tvers over øya og ut i havet på andre siden. Forskere har i innlandsvann i disse bygdene funnet rester etter tsunamien.

Årsaken til tsunamien er å finne et sted nærmere Norges kyst, i det som sies å være et av verdens største undersjøiske ras. Raset skjedde i en slutning som går fra landgrunnen (ca. 100–200 meters dybde) og ned mot 900 meter. Slutningen ligger utenfor Sunnmøre på vestkysten av Norge og kalles Storegga.

Så kan en selvsagt undres på hvordan man har kunnet finne ut at noe slikt har skjedd, og til og med har kunnet tidfeste hendelsen med ca. 100 års sikkerhet.

 

Storegga-raset

som altså skjedde et par tusen år etter siste istid, dro med seg enorme grus– og leiremasser på vegen mot dypet; i følge vitenskaplige undersøkelser så mye som 1700 kubikkilometer masse. Andre undersøkelser nevner så mye som opp mot 3000 Kubikkkilometer. I grafiske framstillinger som man kan se på Internett synes massene å ha spredt seg utover havbunnen mer enn halvegs mot Island.

For i det minste å få en liten aning om hva en slik mengde betyr, er massene blitt anslått til så mye som 240 millioner lastebil-lass –; om vi nå er i stand til å forestille oss noe slikt. I en annen sammenlikning sies det at om man hadde fordelt massene ut over Norge, ville de ha dannet et 10 meter tykt lag leire som ville hadde dekket hele landet. Bølgene som oppstod på grunn av dette bredte seg som ringer over havet, og nådde etter hvert kystene i Norge, Shetland, Skottland, Færøyene og Island. Man mener at bølgene ute på det åpne havet har hatt en hastighet på 7 – 800 kilometer i timen. Det vil bety at de kan ha nådd Færøyene på mindre enn en time.

Forskere fra Sverige, Norge, Danmark og England har i noen år gjort undersøkelser i de berørte landene og funnet tegn og rester fra tsunamiens herjinger. I Skottland ble det gravet fram noe som så ut som en boplass der jegere intetanende hadde blitt overrasket av det flommende vannet. Jaktvåpen lå spredt omkring på et stort område.
Som nevnt tidligere har man funnet rester i et par små innlandsvann i bygdene Vág på Súðuroy og Eiði på Eysturoy. Vannene ligger i dag noen hundre meter inn fra kysten. Her har forskerne boret seg ned gjennom 4 –5 meter bunnfall og hentet opp kjerneprøver fra lag som inneholder sand, småstein, skjell og rester av forskjellige dyr fra havet utenfor. Med C-14-dateringer har man kunnet tidfeste restene og kople hendelsen till Storegga-raset.

 

(1) Frøði er et færøysk allmennvitenskaplig tidsskrift som kommer ut 2 ganger i året. Språket er færøysk.

 

KÄLLOR:

Frøði
NRK, Schrödingers katt, 4. april 2002
Aftenposten 23. januar 2005

Mer att läsa om Storegga-raset finns på Internet.

 

 

 

 

  Frågor eller kommentarer på artikel ?
  Skriv här

 

Följ med vad som händer :
Skriv upp dig till Samfundets oregelbundna Nyhetsbrev här och GILLA oss på Facebook , så håller vi dig uppdaterad.

 

 

 

 

Senast publicerade artiklar

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • 23
  • 24
  • 25
  • 26
  • 27
  • 28
  • 29
  • 30
  • 31

Vill du veta mer om Färöarna?

Föreningens medlemmar har stor kännedom om Färöarna. Vi delar gärna med oss av erfarenheter och kunskap. Fråga Samfundet Sverige-Färöarna här:

Inloggning författare, skribenter och administratorer.