Mycken läsning Artiklar med tema Färöarna

 

I det tidligere færøyske tidsskriftet Mondul finns en artikkel om koldriften på Suðuroy. Der står bl.a. å lese: ”Í øldir hava hvalbingar høgt kol, serliga til egið brúk.…” [I århundrer har folk i Hvalba hugget kol, særlig til eget bruk]. Allerede på 1600-tallet berettes det i offentlige dokumenter at det ble søkt etter kol på øyene.

 

En dansk sjøoffiser på reise ved Færøyene i 1709 hadde anmerket på kartet sitt om forekomst av stenkol ved Hvalba. Videre fortelles det at en engelskmann gjorde undersøkelser ved Øravík i 1733. Det skal fortsatt finnes tydelige spor etter innslag i fjellet nord for Øravík der kolet ble tatt ut.

 

De første forsøk på næringsdrift

Det var i siste halvdel av 1700-tallet at danske myndigheter ville prøve å få mer fart i koldriften. Jens Chr. Svabo skriver i sine ”Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781–1782” at det i 1777 kom bergverksfolk fra Kongsberg i Norge til Hvalba. Året før var en nordmann, Johan Michael Lund, blitt utnevnt til lagmann på Færøyene. Han var sterkt påvirket av tidens tanker om finansielle og tekniske framskritt. Så snart han var tilsatt i stillingen begynte han å ta prøver av det færøyske kolet. Prøvene viste at det færøyske kolet inneholdt mindre svovel og mer nafta enn det engelske. Av den grunn mente Lund at kolet ville være velegnet til å brenne tjære av. Tjæren ville gi bedre pris enn det enn fikk for kolet. Dessuten var transport av tjære både enklere og rensligere enn å frakte kolet i ubehandlet form.

 

Det store eksperimentet

Noen år tidligere hadde man i Skottland funnet en bra metode for å brenne tjære av kol. Kunnskapen om dette var også kjent i Danmark, og Lund søkte danskekongen om finansiering av et brenneverk. Kostnadene var beregnet til 280 riksdaler. Men Lund ga seg ikke tid til å vente på svar. Han forskutterte selv beløpet, og reiste til Skottland for å ta rede på hvordan ovnene måtte bygges, og for å handle inn materialer. Selv om skottene var behjelpelig med tekniske opplysninger, var det enkelte detaljer i produksjonen de mente var viktige fabrikkhemmeligheter. Straffen for å smugle ut industrihemmeligheter fra de britiske øyene kunne være opp til 3 års fengsel og 500£ i bot.

Etter mange måneders strev og vanskeligheter kunne Lund likevel melde til myndighetene i København at brenneverket var i gang. Om lag 5000 murstener og drøyt 1300 pund bly var gått med til byggingen, og utgiftene var etter hvert kommet opp i 1600 riksdaler. Myndighetene godtok å bevilge pengene.

Men snart begynte problemer å melde seg. Etter en tids drift skjedde det at kjelen i verket revnet, så det ble umulig å få tilstrekkelig varme til tjærebrenningen. En sak var at planene nå var mislykket, men da alle regningene til slutt var kommet inn, viste det seg at eksperimentet totalt hadde kostet 2400 riksdaler, og det man sto tilbake med var et ubrukelig brenneverk. Verket ble senere revet ned.

Lagmann Lund, som hadde håpet at hans innsatser skulle gi både heder og et verdigere embete i Norge, måtte se langt etter dette. I 1804 fikk han likevel tildelt et lite embete i Bergen i Norge, dit han hadde flyttet med sin 25 år yngre færøyske hustru, Unna Margretha Djurhuus fra Nes.

 

Kolmengden på Suðuroy

Om de nesten hundre årene deretter ; inntil Kerstin von Post fra Sverige tok til med koldriften, har jeg ikke funnet særlig mye beskrevet.

Den færøyske geologen Jóannes Rasmussen nevner at det i 1840 ble gjort anslag over mengden kol som skulle finnes på Suðuroy. Liknende anslag var gjort av flere, både på 1700- og 1800-tallet, men med høyst ulike resultat.

På et geologisk kart over Færøyene finns kolforekomster avmerket så langt nord som ved Glyvraberg nordøst for Hvalba og så langt syd som på fjellet Kolheyggjur nord for bygden Hov. Ut fra undersøkelser gjort på 1950-tallet har Jóannes Rasmussen beregnet hovedmengden av kol til ca. 14 millioner tonn.

 

KÄLLOR
Jens Chr. Svabo: ”Indberetninger fra en reise i Færøe 1781–1782”
Tidsskriftet Mondul, nr. 1-1985.
Jóannes Rasmussen: ”Grót og grund”, 1984

 

 

 

 

  Frågor eller kommentarer på artikel ?
  Skriv här

 

Följ med vad som händer :
Skriv upp dig till Samfundets oregelbundna Nyhetsbrev här och GILLA oss på Facebook , så håller vi dig uppdaterad.

 

 

 

 

Senast publicerade artiklar

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • 23
  • 24
  • 25
  • 26
  • 27
  • 28
  • 29
  • 30
  • 31

Vill du veta mer om Färöarna?

Föreningens medlemmar har stor kännedom om Färöarna. Vi delar gärna med oss av erfarenheter och kunskap. Fråga Samfundet Sverige-Färöarna här:

Inloggning författare, skribenter och administratorer.