Mycken läsning Artiklar med tema Färöarna

 

Tsunamier, eller flodbølger, som det, før den skjebnesvangre andre juledag 2004, har vært vanlig å kalle dem hos oss, forårsakes ikke bare av undersjøiske jordbevninger. Det kan også skje store skader når ras går fra fjellsider ned i hav eller innsjøer. En slik hendelse berettes det om i boken ’Ur Gjáar Søgu’ 1998 forfattet av Petur Jacob Sigvardsen (1).

 

I kapitlet ”Omanlop í Kalsoynni’ (Stenskred i Kalsoy) står det at bygdemenn fra Trøllanes, den nordligste bygden på Kalsoy, våren 1953 oppdaget store revner i grastorven oppe på fjellet i dalsenkningen mellom toppene Borgarin og Nestind. Revnene var på den siden av øya som vender mot bygden Gjógv på Eysturoy. Sigvardsen, som er fra Gjógv, forteller at det ikke er uvanlig å høre og se små steinras som går i de stupbratte fjellsidene på Kalsoy, men at det ikke er noe man bryr seg med å snakke om. Færingene vet at havet tærer på fjellet dag ut og dag inn, og at små ras hele tiden forekommer. Men en vakker og solrik sommerdag; det var den 19. juni 1953, skjedde noe som sikkert vil bli snakket om i generasjoner. I den fredelige sommerstillheten la folk merke til at det gikk små ras borte i fjellsiden på den andre siden av Djúpini, som sundet der heter. En liten stund senere gikk et større ras enn de første, og med ett var det som om hele fjellsiden revnet fra øverst til nederst.

 

I boken lar Sigvardsen sin nære slektning Elsebeth Jóhanna fortelle om det som hendte. Hun var ute og gikk i bygden da hun hørte et forferdelig brak. Hun så raset som gikk i fjellveggen på Kalsoy og en kjempesky av stenrøk som hevet seg mot himmelen. En mann kom løpende og ropte: ”Se sjøen!” Havet var i opprør og store mørke bølger nærmet seg bygden. Elsebeth forteller at sjøen ble sugd ut og tørrla havbunnen langt ut fra land, og beretter videre: ”Jeg visste at noen barn var ute og vasset i strandkanten. Selv om alt hendte så fort, fikk jeg ropt til en mann som sto og tjæret et hus nær stranden, og han fikk brakt barna i sikkerhet.”

 

Verre skulle det gå i kløften der bygdens båter ligger. Det er den kløften som bygden er kalt opp etter og som ofte vises i turistbrosjyrer om Færøyene. To båter hadde vært ute på linefiske om morgenen og var kommet tilbake. Mennene var gått opp for å spise, men en av karene, Sørin; var alt gått ned igjen for å ordne med linene. Da sjøen ble sugd ut av kløften ble båtene hengende i fortøyningene. Sørin forsto faren og forsøkte å komme seg ut og opp. Men det var for sent. Han ble tatt av vannmassene som nå veltet inn i kløften igjen, og han havnet under et framspring i fjellsiden. To mann som sto ovenfor kløften så hva som hendte og løp nedover for å berge ham. En tredje kom rennende ovenfra, og sammen fikk de brakt Sørin og seg selv i sikkerhet. Nede i kløften fløt liner og splintrede båter, fugl, fisk og all slags redskap om hverandre. Sørin var svært forslått og forkommen og hadde slukt mye sjøvann. Lege ble budsendt. Da Sørin var tatt hånd om av legen og etter hvert var kommet seg såpass at han kunne snakke, sa legen: ”Nå går du vel aldri ned i kløfta igjen.” Til det svarte Sørin: ”Jo, så lenge jeg klarer å slepe meg ned.” Og det løftet holdt han så lenge helsen tillot det.

 

Folk fra Trøllanes på Kalsoy fortalte senere at husene i bygden ristet da det store raset gikk. Berget revnet helt fra toppen av fjellet og ned til havet, en høyde på nesten 400 meter. Bredden på raset var over 100 meter og på det dypeste hadde det en tykkelse nær 20 meter. Ved foten av fjellet ble det en stor steinur som når over 200 meter ut fra land.

 

TEXT
Ove Granum

 

(1) Ur Gjáar Søgu (fra Gjógvs historie) er forfattet av Petur Jacob Sigvardsen.
Historien om bygden består av 4 bøker som utkom 1997–2001 og gir et rikt bilde av livet i en færøysk bygd.

 

 

 

 

  Frågor eller kommentarer på artikel ?
  Skriv här

 

Följ med vad som händer :
Skriv upp dig till Samfundets oregelbundna Nyhetsbrev här och GILLA oss på Facebook , så håller vi dig uppdaterad.

 

 

 

 

Senast publicerade artiklar

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • 23
  • 24
  • 25
  • 26
  • 27
  • 28
  • 29
  • 30
  • 31

Vill du veta mer om Färöarna?

Föreningens medlemmar har stor kännedom om Färöarna. Vi delar gärna med oss av erfarenheter och kunskap. Fråga Samfundet Sverige-Färöarna här:

Inloggning författare, skribenter och administratorer.